100% JOBB

 

#foredrag #inspirasjon #nye løsninger og ideer

En lysende idé

Jeg undrer meg over hvor mange timer det tar å gjøre en jobb 100%.
Har du noen gang tenkt på det?
Tar det 37,5 timer å jobbe 100%? Eller tar det 45 timer?
Er det mulig å «bruke opp batteriet» lenge FØR det har gått 37,5 time og likevel gjøre en fullverdig jobb?
Jeg kommer tilbake til dette spørsmålet etterhvert, for det er nemlig dagens hovedpoeng!

 

Jeg er veldig glad i å skrive. Faktisk så skriver jeg litt hver dag. Reflekterer over livet ved å skrive om det. «Livet kan bare forstås baklengs», sa den finske forfatteren Märta Tikkanen, da hun skulle forklare hvorfor hun skriver. Og jeg er fullstendig enig med henne. At livet skal leves forlengs, er jeg også enig i, selv om det var det en annen som sa.

Da jeg var var liten og endelig hadde lært å skrive ble det å skrive dagbok et fast innslag i min hverdag. Livets mysterier var like viktige å reflektere over den gang som nå.

Noen ganger har jeg lurt på hvem jeg egentlig skriver for. Er det bare for meg selv, for å lufte tankene mine, for å forstå livet, eller er det for at noen andre skal lese det, kanskje gjenkjenne seg, få en ide, eller bare bli underholdt?

På en nettside som http://www.sressned.no kan jeg nettopp lufte tankene mine og prøve å forstå livet. Og når jeg selv synes jeg har forstått noe viktig kan jeg dele det med andre. Akkurat i dag er det en slik dag! Jeg synes selv at jeg har forstått noe veldig viktig som jeg tror kan være nyttig for andre. Og derfor MÅ jeg bare skrive om det!

Det har vært stille en stund på stressned.no. I hvert fall her på nettsiden. Jeg er jo her, og Stress Ned eksisterer fremdeles, men jeg har hatt fokus på andre ting enn å hjelpe andre å stresse ned. Januar 2016 tok jeg et stort skritt for virkelig å stresse ned og takle livets store utfordringer, og etter ni måneder var jeg sertifisert Kundalini yoga lærer, level 1! Fokuset på kundalini yoga hjalp meg å holde hodet over vannet i en svært vanskelig tid, der livet ble totalt snudd på hodet. For ett år siden gikk familieidyll brått over til familiedrama. «Plutselig» satt jeg i en leilighet, uten den deilige katten min og med mine tre skjønne barn tilstede bare 50% av tiden!

Det å være selvstendig næringsdrivende er uforutsigbart for alle, og spesielt for en alenemamma ble det en for stor risk å ta. Jeg søkte på nærmere 20 jobber før jeg endelig ble tilbudt en stilling, 100% fast! Jeg tok sjansen, takket ja til jobben og gledet meg til å prøve noe nytt, bli kjent med nye kollegaer og kanskje få noen nye rutiner i livet mitt. Det viktigste var likevel å skape trygghet og forutsigbarhet for meg selv og barna ved å ha en fast jobb å gå til hver morgen, som igjen sørget for fast inntekt.

Saken er den, og nå begynner jeg å nærme meg poenget, at det er en stund siden jeg sist jobbet 100%. Det skyldes både fødselspermisjoner, et par langtidssykemeldinger knyttet til dødsfall i familien, men også fordi jeg har måttet redusere arbeidsmengden min av helsemessige årsaker. Jeg har lavt stoffskifte, og på et tidspunkt etter et par fødsler, psykiske påkjenninger og en kropp i stor ubalanse, måtte jeg innse at jeg ikke kunne jobbe fulltid. Jeg engasjerte meg i stoffskifte forbundet for å lære mer, og møtte mange andre (mest kvinner) med lavt stoffskifte og andre autoimmune lidelser. Jeg ble like overrasket hver gang noen fortalte meg at de var blitt uføretrygdet etter at de fikk lavt stoffskifte. Selv har jeg levd med denne sykdommen fra jeg var 8 år, og muligens fra jeg ble født. Jeg hadde aldri, frem til da, tenkt at jeg ikke kunne jobbe som folk flest. Jeg har bare gått ut ifra at jeg kunne gjøre som «alle andre» og satset like høyt som en person uten lavt stoffskifte. Hvorfor skulle jeg ikke det, liksom?

For å være ærlig, kan jeg se tilbake og ser at jeg har hatt utfordringer med energinivået helt fra før jeg begynte på skolen! Men det var ingen den gangen, på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, som koblet dette til en hormonell ubalanse som vanligvis rammer kvinner i 40 årene! Og siden jeg ikke husker noe annet har jeg heller ikke en «frisk Kajadilani» å sammenlikne meg selv med. Jeg vet ikke hvordan det er å våkne lett og være «sprudlende» hver morgen og bare springe avgårde til første gjøremål. Det har ikke vært aktuelt for meg. Kroppen min har sneglet seg avgårde (ok, en forholdsvis rask snegle!), jeg har trengt lang tid på å sove og lang tid på å våkne. Jeg har alltid hatt behov for god tid, og at ting ikke går for fort. Jeg blir fort sliten av mange mennesker på ett og samme sted og at det skjer mange ting på en gang.

Dette skulle ikke handle om lavt stoffskifte, men litt må være med for at du skal forstå poenget her. Jeg har altså lavt stoffskifte, som i noen tilfeller går helt fint og ubemerket, mens for andre ender tilstanden med uføretrygd. Når jeg så, i en alder av 41 år, begynner i en ny jobb, på en ny arbeidsplass, med nye omgivelser, nye mennesker, nye «kunder» (om man kan kalle barnehagebarn for kunder), mange nye oppgaver og daglige rutiner og skal jobbe 100%, såkalt «fulltid», er jeg veldig spent på om kroppen min henger med! Jeg vil jo så gjerne, jeg liker å mestre, jeg vil helst være «flink» og jeg har følt meg bedre enn på lenge. Jeg satset jo «fulltid» på businessen min Stress Ned og NAV har til og med vurdert arbeidsevnen min som meget god. Men hvordan går det egentlig når Kajadilani skal jobbe 100%, fulltid, 37,5 timer?

Det viser seg etter kort tid at 37,5 timer er for mange timer i uken. Det er for mange timer å jobbe per dag, spesielt når det er «mammauke» og ungene kommer i hus. Etter tre måneder i den nye jobben «kræsjer» jeg fullstendig og blir sykemeldt. Jeg kan ikke annet enn å følge mine egne råd, roe ned og bygge meg opp igjen.

I denne fasen begynner undringen; hvor mange timer er egentlig 100%? Hva er 100% for MEG? Jeg opplever strengt tatt at når jeg er på jobb arbeider jeg 100%. De timene jeg jobber satser jeg 100%. Jeg ligger ikke på latsiden, jeg gir alt! Forstår du? Etter en halv dag med «bare» 3 timer og 45 minutter er jeg sliten etterpå. Jeg har nok energi til å dra hjem og ta meg av meg selv og barna mine, og jeg kjenner at jeg har gjort nok arbeid for denne dagen, der jeg har vært «på» hele tiden.

Det er fare for at noen tenker at jeg bare er lat eller selvopptatt. Det minner meg om en samtale jeg overhørte på venteværelse på røntgenavdelingen i sommer. En mann og en kvinne mellom 70 og 80 år, pratet om hvor late folk er nå til dags. De var begge enige i at det var alt for mange som klaget over at de var slitne, og at folk bare var bortskjemte, fikk lettjente penger uten virkelig å ha jobbet hardt for det. De hadde selv jobbet hardt forstod jeg, fra morgen til kveld, uten å klage! All ære til dem! På mange måter skulle jeg ønske det var så «lett». Men det var en annen tid, en annen livsstil, andre forventninger, mindre press, eller press på helt andre ting, andre krav og kanskje også enklere kår. For ikke snakke om mangelen på data og tekniske dippedutter som førte til at døgnet hadde flere timer til å gjøre andre ting som for eksempel fysisk arbeid.

I mitt tilfelle handler det ikke om å være lat. Ja, jeg liker komfort, men jeg vil ikke si jeg er lat. Når jeg er på jobb mener jeg oppriktig at jeg gjør en god jobb. Det er vel derfor jeg får høre «vi vil ha deg her!»? Men min utfordring er å finne ut hvordan jeg kan jobbe, med hva og hvor mye. Og så må jeg kjempe litt med stoltheten, for jeg vil jo så gjerne få til alt, med en gang og helst på heltid, som de fleste andre i min alder.

Det er stor sannsynlighet for at jeg må gå ned i stillingsprosent for å kunne ha en jobb der kroppen og hodet henger med, og der det går opp i opp med familielivet. Jeg må kanskje redusere til 60, 50 eller 40% stilling. Likevel vil jeg jobbe 100% den tiden jeg er på jobb! Derfor føles det så urettferdig og nesten krenkende å diskutere «min arbeidsevne»,»min arbeidskapasitet», «mine muligheter for å jobbe fulltid/ 100%». Det er som om alt under 100% er dårlig, eller ikke godt nok og at det sier noe om jobben jeg gjør.

100% er tross alt fullt, helt, komplett, optimalt. Kanskje det er derfor det gjør noe med selvfølelsen å skulle innrømme at jeg ikke kan jobbe 100%. Men dersom jeg kan si til meg selv at jeg jobber 100% i en 60% stilling, vet jeg med meg selv at når jeg er på jobb er jeg der 100%, og jeg gjør en like god jobb som alle andre. Men på grunn av at jeg er den jeg er, og er i den situasjonen jeg er i kan jeg kanskje ikke være på jobb 37,5 timer 5 dager i uken. Men når jeg er på jobb skal jeg være der 100%!

Så hva er 100% for deg?

Let me know ❤

Kundaliniyoga

Det nyeste Stress Ned har å tilby er Kundaliniyoga.

Denne yogaretningen fra India, som ble bragt til vesten av Yogi Bhajan (han du ser bilde av på din Yogi-te), er den som appelerer mest til meg, av alle yogaretninger jeg har prøvd. Jeg liker godt kombinasjonen av fysiske øvelser, bevisst pust, mantra og chanting, som alle er å finne i løpet av en kundaliniyogaklasse. Enkelte øvelser er så utfordrende at jeg føler at jeg kan klare ALT her i livet, etterpå. Og DET er en fantastisk følelse.

Kundaliniyogaen har tatt meg inn i og gjennom mange dype prosesser, og jeg liker å si at den har hjulpet meg å holde hodet over vannet, når jeg har og har hatt store utfordringer privat.

I september er jeg ferdig med Level 1 av kundaliniyogalærerutdanningen, men allerede nå  i april starter jeg opp den første yogagruppen, som vil gå ukentlig i 8 uker. Deretter blir det en pause i sommerferien, før vi starter opp med nye grupper i august. Mellom juni og august, kan det være at jeg har noen enkelttimer med kundaliniyoga, dersom det er behov og etterspørsel.

Ta gjerne kontakt dersom du vil vite mer om kundaliniyoga, eller ønsker å stå på en mailliste, så sender jeg info når nye datoer for kurs er klar.

 

SatNam ❤

 

 

GODT NYTTÅR!! @*^.»

«Ny start»
«Blanke ark»
«Ny start, nye muligheter»
«Alt er mulig i det nye året!»

 

hjerteverkeri1

For første gang føler jeg VIRKELIG at alt dette er sant!
Det er både skremmende og spennede!
Det er så utrolig mange ubesvarte spørsmål i forhold til fremtiden akkurat nå;
Jeg vet lite om hva som skjer både i forhold til yrkeslivet – både når det gjelder min faste jobb, Stress Ned og eventuell ny jobb. Alt er usikkert med tanke på forhold, økonomi, utdannelse og hvordan fritiden min blir i 2016.

Noen ville kanskje bli superstressa av å ikke vite.
Jeg vil si det stresser meg litt. Skulle ønske jeg visste litt mer.
Men jeg er blitt beroliget blant annet av at jeg er spådd et magisk år ut ifra numerologien! Jeg kan ikke legge skjul på at det skaper en del forventninger, og at det gir en god dose håp for det nye året.

Numerologisk blir 2016 tallet 9. Det får du ved å legge sammen 2+0+1+6. Og et 9`er år er bra for meg som er 6`er. Året mitt vil bli preget av kjærlighet, magi og spiritualitet, i følge numerolog Millelill Roasamunde i Danmark. Jeg kan nesten ikke vente til fortsettelsen!

Håper ditt år blir magisk og kjærlighetsfullt uansett om du er 6´er, 9´er eller hva du nå enn er for et tall – eller hva du nå er for et menneske ❤

De beste ønsker for DITT 2016 ❤
(og jeg skal nok sørge for å holde deg oppdatert fra denne fronten=)

Kajadilani ❤hjerteverkeri1

 

Kan man leve på luft og kjærlighet??

Næring fra naturen og vakre omgivelser. Her i Japanese Garden, San Fransisco.

Næring fra naturen og vakre omgivelser. Her i Japanese Garden, San Fransisco.

Hva tenker du når jeg sier næring?
Mat kanskje?

Etter at jeg var i California på studietur har jeg tenkt mye på dette med næring, hvilke behov vi mennesker har for næring, og hva som faktisk gir oss næring.  Ayurveda- og kundaliniyogalæreren Jai Dev Singh i Nevada hadde en forelesning om dette emnet, og det han sa gir bare mer og mer mening.

Han var opptatt av at vi får næring via alle sansene våre, og omgivelsene under kursdagene var et tydelig bevis på det! Hele kurslokalet var fylt av planter, vakre bilder, deilig musikk, eteriske oljer, levende lys og belysning som gav fin stemning. Mellom alle forelesningene, yogaklassene og konsertene var det servering av diverse teer og agurkvann, og til måltidene hadde vi herlig vegatarmat laget med kjærlighet. Alle deltakerne var imøtekommende og kjærlige, og i løpet av de fem dagene vi var sammen var det utrolig mye vennlighet, åpenhet og kjærlighet mellom oss.

Min sjelevenn Lotuz, som jeg reiste sammen med må også nevnes i denne sammenheng, da alle dagene og timene med samtale, latter og gråt mellom oss gav meg masse næring og påfyll!

Kurslokalet i Nevada lå ute i skogen, og vi var omringet av grønne trær med ekorn og fugler. Om morgenen, før soloppgang kunne vi på vei til morgenbønn (sadana) og om kvelden når kursdagen var slutt se den flotteset stjernehimmelen over oss!

Kundaliniyoga fra før soloppgang til sent på kvelden gjorde også sitt til å gi hele kroppen, hjernen og hjertet næring på flere plan. Det var mye pusting, dype prosesser, mye forløsning og nye ideer! Alt på en gang!

Kan du tenke deg hvor oppløftet og tilfreds jeg var disse dagene?
Og det var ikke mye mat vi spiste!

Vi har så lett for å tro at det bare er maten som gjør oss mett, og som gir oss «drivstoff». Men utifra den lille historien fra California forstår du at det er veldig mye annet enn mat (i tillegg til mat) som gir oss den næringen vi trenger.

Tenk gjennom hvilken næring du får i løpet av en dag. Både den du forsyner deg av fra matbordet, men også næringen som befinner seg i dine omgivelser. Og kan du få mer næring fra omgivelsene dine enn det du får i dag?

Test ut, og se om du kanskje er mindre sulten på mat, når du får næring via sansene, følelsesmessig, mentalt og åndelig.

Nå skal jeg fortsette å nyte min urtete og mine eteriske oljer som «forrett», før jeg skal hjem og lage middag=).

Ha en god dag ❤
Kajadilani ❤

Næring fra vakker musikk! Musiker Simrit Kaur, fra Radiant Body Immersion

Næring fra vakker musikk! Musiker Simrit Kaur, fra Radiant Body Immersion.

 

 

Jeg elsker min gode, myke, runde Kapha kropp!

Vår fantastiske inspirator på Radiant Body Immersion, Nevada, september 2015 <3

Vår fantastiske inspirator på Radiant Body Immersion, Nevada, september 2015 ❤

Studieturen til California sammen med min sjelesøster Lotuz, var en fantastisk opplevelse som jeg snart en måned etter hjemkomsten fremdeles fordøyer.

Før jeg reiste hadde jeg en følelse av at jeg ville få klarhet og noen gode innsikter som ville bety mye for meg. Jeg hadde også en rar føleles av at jeg skulle forelske meg!! Man kan ikke bestemme seg for å bli forelsket i noen, det er jo bare noe som skjer, så dette var en rar følelese å reise avgårde med! Dessuten ville jo en forelskelse mest sannsynlig påvirke familielivet der hjemme altfor mye!

Det som skulle vise seg å skje var en stor innsikt, som bare «datt ned» i hodet på meg under en meditasjon på The Radient Body Immersion i Nevada. Etter å ha hørt på forelsningene til Jai Dev Singh om kundaliniyoga og ayurveda i noen dager, gjort kundaliniyoga fra fire om morgenen og til åttetiden på kveldene, kun omgitt av kjærlige mennesker fikk jeg altså denne «åpenbaringen» som også skulle bli til en forelskelse: Jeg innså at jeg hele livet har trodd (og ønsket) at jeg var en pitta typa, og har strevd og kjempet for å være det, mens jeg er født kapha og alltid kommer til å være kapha! Dersom jeg klarer å bli pitta i størrelse vil jeg være en ulykkelig kapha fanget i en pitta kropp!

Hva betyr så det??

Ut i fra ayurveda, som er et indisk system der man tenker at mennesker er enten pitta, kapha eller vata type, eller en miks av to av disse tre typene. Hver type har sine karakteristiske trekk i forhold til kroppsstørrelse, tempratur, tørrhet eller fuktighet i huden og ulike grader av energi for å nevne noe.

En kapha type som meg er litt «rundere i kantene», og skal ikke være syltynn. Kapha typene har mye fuktighet i huden og kan få en følelese av å bli overopphetet dersom man tilfører for mye fuktighet som kremer fordi varmen slippes ikke ut. Kapha typene er mer bedagelige enn en pitta type med masse ild og energi i seg. Kapha typene har litt bedre tid, vil gjerne sove litt lenger og spise langsomt og mye. Trening er like viktig for alle typene, og for en kapha type er det viktig å trene for å ikke bli for sløv i systemet og for å unngå å legge for mye på seg.

Dette er fakta som jeg har visst en god stund. Jeg visste egentlig at jeg var en kapha, men ville helst «se ut som» en pitta. Nå har jeg altså lært at det ikke er mulig! Jo, det er mulig, for jeg har gjort det, men det skal vanskelig gjøres og samtidig være lykkelig! Jeg gikk ned så mange kilo at jeg så ut som en pitta type, og jeg var stolt som hadde fått det til. Men innerst inne var jeg ulykkelig og følte meg aldri «hjemme i meg selv», så lenge jeg var under 60 kilo!

Innsikten går kort og godt på at når man kjenner hvilken ayurvedisk type man er, kan man lettere akseptere kroppen sin, og det var det jeg plutselig klarte. Og det kan jeg virkelig ikke huske at jeg noen gang har gjort før!! Og den jeg ble forelsket i etter dette – det var MEG SELV!! ❤

Så til alle dere damer og menn der ute som kjemper en kamp for å bli en annen enn den man er enten det er indre kvaliteter eller ytre, tenk over hva slags type du er født til å være og forhold deg til det. Aksepter deg selv for den du er, så kan du bli lykkelig for å være DEG!

Er du født innadvendt, er det bortkastet å bruke et helt liv på å bli utadvendt, er du født til å stå på en scene skal du ikke bruke et helt liv på å holde deg nede blant publikum, er du født til å bli størrelse M skal du ikke kjempe for å bli størrelse XS!! Vi er den vi er og det er en velsignelse at ikke alle er like!

Jeg er kapha og for første gang i livet mitt kan jeg se på kapha formene mine og akseptere at de er som de er, og takke for at jeg har fått den kroppen jeg har fått med alle de kvalitetene den har.

Takk for innsikten og takk for forelskelsen!
Håper det kunne være til nytte for deg også ❤

www.faristudios.com

Den inspirerende kunstneren Jahsun har malt dette bildet, og ga det til meg som et symbol på denne innsikten som jeg delte foran hele forsamlingen siste dagen på Radiant Body Immersion, september 2015.

Stress Ned skal på studietur til California!

OM NØYAKTIG ETT DØGN SITTER JEG PÅ FLYET PÅ VEI TIL CALIFORNIA!

San Fransisco, Golden Bridge

Golden Bridge, San Francisco

Jeg og min gode venninne og soul mate Lotuz skal tilbringe de neste 12 dagene i ulike deler av California, balnt annet i Sierra Nevada på Radiant Body Immersion med Jai Dev Singh og Simrit Kaur. Der blir det kundaliniyoga, ayurveda, mantrasang, konserter, vegetarmat og turer i skogen fra 0430 om morgenen, hver dag i fem dager.

Jai Dev Singh, ayurveda- og kundaliniyogalærer

Jai Dev Singh, ayurveda- og kundaliniyogalærer

Arrangøren Jai Dev Singh sier «Ingen drar fra Radiant Body Immersion som den samme som de var da de kom». I positiv forstand. Dette er en retreat for kropp og sjel, og jeg er sikker på at jeg vil få klarhet i en del spørsmål jeg har i livet mitt på nåværende tidspunkt. Og jeg vil komme hjem med masse ny kunnskap og inspirasjon som jeg vil dele med dere.

Musiker Simrit Kaur, fra Radiant Body Immersion

Musiker Simrit Kaur, fra Radiant Body Immersion

Utover dagene i Sierra Nevada er det blant annet San Francisco som skal utforskes. Vi har noen ønsker for hva dagene skal fylles med, samtidig som vi vil ha det litt åpent slik at det som skal skje kan skje. Fyller vi for mye blir det ikke rom for «tilfeldigheter».

Kofferten er pakket, ryggsekken står klar med billetter, pass, bøker og skrivesaker, bil er bestilt fra San Francisco International Airport- ja, det meste er på plass. Nå skal jeg kose masse med ungene resten av dagen, klemme og kysse til de blir lei av meg! ❤

Det blir oppdateringer på Stress Ned sin facebookside, så lik siden og følg med ❤

Forstyrrende tanker under meditasjon?

Bilde fra facebooksiden Meditasjon

Bilde fra facebooksiden Meditasjon

Tenker du at du ikke mediterer riktig fordi det stadig kommer forstyrrende tanker underveis?

Tankene kommer og går i mer eller mindre grad hos de fleste under meditasjon. Ved å la være å ta stilling til tankene som kommer, eller la være å begynne å planlegge og disuktere med deg selv, vil du få mer indre ro og en bedre meditasjonspraksis.

Når forstyrrende tanker kommer kan du prøve å la dem fare forbi som små skyer, eller se for deg at de kommer som bilder på et rullebånd eller som i en filmstripe. Registrer at de er der, og si mentalt til deg selv (og til tankene) at du kan studere dem nærmere senere.

DA har du klart å stoppe tankene dine fra å kontrollere deg, og du får en behagelig og god meditasjon, som roer ned kropp og sinn ❤

Når meditasjonen er ferdig vil du mest sansynlig huske det som var viktigst for deg å huske av alle tankene som kom. Skriv gjerne ned dersom du er av dem som «downloader» mange intresssante tanker og ideer under meditasjonen, så kan du reflektere mer over dem når du får tid.

Lykke til ❤

 

Kurs i Lydmeditasjon med gonger og klangskåler

Bjørn Løken

Slagverker, sjaman og kundaliniyogalærer Bjørn Løken

Velkommen til en spennede kurshelg på idylliske Sola Helsefarm fredag 16. oktober til søndag 18. oktober med Bjørn Løken, som er slagverker, sjaman og kundalinilyogalærer.

Kurset «Lydmeditasjon med gonger og klangskåler» – lær teknikker for å spille gong og krystall-klangskåler – kvalifiserer som forkurs til Mehtab Bentons «Gong Yoga Teacher Certification».

Kurset egner seg for alle – nybegynnere og erfarne – som har interesse for meditasjon og som ønsker å lære mer om bruk av gonger og klangskåler.

Litt om kursholder Bjørn Løken:
# Lærer i slagverk og fagrådsleder for slagverkavdelingen ved Norges Musikkhøgskole.
# Har siden 1979 jobbet som profesjonell slagverker i alle de store symfoniorkesterne i Norge.
# Utdannet hos Four Winds Society – «Healing the Light Body School» samt sjaman-opplæring hos Quero indianerne i Peru.
# Utdannet Kundalini Yoga Lærer og er sertifisert Gong Yoga Lærer.
# Har Reiki 1,2 og 3.
# Holder jevnlig kurs i Sjamanlære sammen med sjaman Marie Yttermann.

Klokkeslett for kurshelgen:
Fredag 16.10 kl 18-20
Lørdag 17.10 kl 10-16
Søndag 18.10 kl 10-13

Kursavgift:
Kroner 1900,- inkl te og nøtter, betales til konto: 1275.10.25643, eller kontant/kort ved oppmøte.

Påmelding og spørsmål angående kurset:
Sendes til Kaja W. Fiksdal på e-post kaja@klem.as eller mobil 40885168.

Ta med:
# Lunch lørdag og søndag.
# Yogamatte, dersom du vil bruke din egen.
# Behagelige klær.
# Du kan ta med dine egne gonger og/eller klangskåler og tilhørende køller dersom du ønsker.

Sola helsefarm selger krystall-klangskåler i løpet av kurshelgen med 20% avslag i pris!

Vel møtt!

Kursoppsett hos Bjørn Løken

Kursoppsett hos Bjørn Løken

Stress Ned på Savasana Lunch concert

Savasana Lunch Concert 2. september 2015. Foto: Melanie Nathalie de Bruijn

Savasana Lunch Concert 2. september 2015. Foto: Melanie Nathalie de Bruijn

En fantastisk måte å oppleve musikk på er ved å ligge med øyene igjen, slappe av og ta inn tonene og klangene rundt deg.
Dette opplevde yogainstruktør Melanie Nathalie de Bruijn på en konsert, og siden har hun hatt et sterkt ønske om å arrangere slike konserter for andre. Siden hun selv ikke er musiker hadde hun en tanke om å finne lokale musikere, som kunne spille til slike konserter i forbindelse med hennes yogaklasser på Midjord Bydelshus i Østre Bydel, Stavanger.

Onsdag denne uken fikk jeg æren av å spille på den aller første Savasana Lunch Concert arrangert av Melanie fra Blossoming Butterfly Yoga. Konserten begynte kl 1130, etter yogatime med Melanie og en halvtimes tepause. Deltakerne fikk yogamatter og tepper, og gjorde seg klar for Savasana Lunch Concert med Kajadilani fra Stress Ned.

Jeg hadde med flere av mine favorittinstrumenter, og spilte både fra min egen matte og flere ganger rundt omkring i rommet. Deltakerne fikk lyddusj med både vindspill, tibetansk syngebolle og sjamantromme. Ellers i konserten fikk deltakerne høre melodier på tverrfløyte med indisk tanpura i bunn, melodier på kalimba, kalimba og sang, meditasjonsbjeller, mantrasang og djembe.

Konserten varte en time, etterpå var det tid til å fordøye inntrykkene, prate sammen, se på instrumentene og drikke en kopp te.

Neste Savsana Lunch Concert blir onsdag 30. september der jeg kommer med min tverrfløyte og improviserer sammen med Ove Storland og hans fantastiske og sjeldne hang drum. Vel møtt! ❤

Følg med på www.blossomingbutterfly.com for datoer og mer info om konsertene.

Kajadilani ❤

Mer Musikk i Barnehagen

Er du ansatt i en barnehage og trenger inspirasjon til å bruke musikk mer aktivt i barnehagehverdagen?

Da kan det være fint å få veiledning fra noen utenfra som har lang erfaring med barn og musikk.
Musikk og barn er nemlig en fantastsik kombinasjon, og bruk av musikk sammen med barn gjør hverdagen lettere for deg som voksen, og kan redusere stress for både store og små!

Musikk kan anvendes…
…som kommunikasjonsmiddel og forbedre språkutviklingen

…til trøst og for å sette ord på følelser
…til fysisk akitivitetimage1

…til hvile og for å redusere stress

…for å skape samhold og glede

…for å skape mestringsfølelse

…som middel for å markere årstider, høytider, merkedager

…til å gjennomføre alle elementene i barnehagens rammeplan

Jeg har mange års erfaring med musikkveileding i barnehagene i Sola kommune, der barnehageansatte får styrket deres musikalske kompetanse over en lengre periode. Etter veiledningen er de ansatte mer kompetente til å bruke sine musikalske ressurser, de er mer inspirerte og selvsikre, har fått nye ideer, og kan anvende musikk gjennom hele barnehagehverdagen – i tillegg til samlingsstund, som de fleste har kjennskap til fra før.

Det beste resultatet har vist seg dersom veiledningen foregår over en lengre periode, der jeg/veilederen kommer til barnehagen 4 timer en dag i uken. Da setter vi vanligvis av 3 timer til musikk på avdelingene og 1 time til samtale med noen utvalgte for hele perioden som får veiledning.

Ta kontakt for nærmere informasjon om Mer Musikk i Barnehagen, innhold, tilgjengelighet og pris.